All you know is fucking wrong

DET ER TOMT.

Tenk deg at du våkner opp en morgen, du vil det ikke, men vil heller ikke sove. Dagen går, du vil at den skal stoppe, men ikke forsvinne. Kvelden nærmer seg, pulsen stiger, mørket svøper seg om en. Tenk deg denne følelsen - men tenk at sånn er det hver eneste dag. 

Alarmen ringer og virkeligheten kaller. Realiteten er et faktum, den er tung, mørk og lang - samtidig som den har reddet deg fra tanker som hjemsøker deg i drømmene dine. Som et slag, et blink i virkeligheten, befinner du deg på nøyaktig samme plass som du forlot kvelden før. Alt er det samme, ingenting har forandret seg foruten mørket som har et enda sterke grep om deg enn åtte timer før. Ord blir ikke utvekslet, blikk er ikke gitt, du lever ikke, men eksisterer på samme tidspunkt. 

Plutselig blir det oppdaget noe, et lys, en skikkelse. Du drar til deg energien. Dette er liv, dette er virkeligheten, og du begynner å leve. En eksistensiell tilværelse tar form. Men som dagene og ukene går vil selv dette eneste levende vesenet lyse svakere. Ikke fordi det taper seg, men fordi du ikke er god nok. Likevel blir et bilde laget. Et vakkert bilde, en lys hverdag, et menneske som finnes - som ikke er annet enn en billig masseproduksjon. 

Klokken tikker, du vet hva som nærmer seg. Det svake lyset blir så uklart, og du finner det ikke. Angst, ensomhet og lengsel er bekjentskaper som møter deg i døren. Nå befinner du deg på nøyaktig samme plass som der du ble vekket til live tidligere. Etter som timene går vil disse tre skapningene følge deg. De vil ikke slippe taket, men sørge for at du så smertelig vet at du finnes. 

Himmelen dør, og blir mørk. Selv har ikke du flyttet deg en meter siden du kom hjem. Du sitter på nøyaktig samme plass som for fire timer siden - pluss, minus tre centimeter. Angsten og ulykkelighetsfølelsen omfavner strupen din og vil ikke slippe. Søvn er ikke aktuelt, men meget nødvendig. Så lenge den aldri ville slutte, ville dine dystre venner si far vell. 

Forestill deg nå at dette er din hverdag, hver eneste dag. Det er ingen måte å unnslippe det på. Du vil leve, men samtidig ikke. Du vil snakke med mennesker, men helst holde deg lengst mulig borte fra dem. Du vil være ekte, men ender opp med å være den beste skuespilleren verden har sett. Det er en flod av følelser som sammen skaper en tomhet. Du er tom, lever ikke - men en skygge som blir kastet på veggene.